- Siste Solnedgangen -

Siden morgen luft er så tynn
Skogen glinser, hans lukt...
Sommer dør sakte og maler himmelen med sitt blod
Hans nærvær er deilig, hans fravær blir fryktelig
Hun går fjellet ned, hennes skikkelse trekker sløret
Hver skritt blir tynger, nærmer
Ingen tåre skal dekke øyene minne
Ej står og ser verden faller

Hvordan kan en så deilig kveld
Være det siste ?
Solen, forræder, du la meg allene
Foran det fremmed natt
Verden viser seg med hans penneste...
Til sin begravelse

Vinden avbryter stillet

Skyggene glier ut fra skogen
Fra nå av kan ingenting opponere seg mot dem
Ulver dukker opp over fjell
Og venter på dem drønnings orden
Alt lys blir mørk, alt liv blir kalt
Ingen vann mer, bare is... igjen og igjen

Igjen og igjen

 

Retour

      Igjen og igjen ...